Kategori: Turlogg

Vi var 14 stk som starta fra mo brua og gikk opp til Henrikkafossen.

Når vi kom opp til «Polaria» under foten til Spanstind, så var det 5 stk som tok turen mot Fjordboten eidet. Resten 9 stk hadde håp om å komme oss på Vest toppen av Spanstind, men når vi kom til Spanstind vatnet kom regnet og mye vind og tåke.

Vi søkte ly under noen store steiner i ei stund for å se om at uværet skulle gi seg, men vi bestemte oss for å snu å gå ned igjen. Takk for hyggelig tur, og vi prøve å gå opp en anna gang når været er bedre. Turleder Kåre Nygård

Turen var opprinnelig tenkt å gå fra Signaldalen, via Gappohytta til Rostadhytta, men p.g.a. problemer med logistikken, endret vi ruta. I tillegg fikk vi da med oss den nordligste hytta i Troms Turlags hyttenett i Indre Troms; Goldahytta. Så får vi ved neste korsvei «fortsette» fra Signaldalen/Gappo til Rostadalen.
 
Fredag 23. mars: Kilpisjärvi – Treriksrøysa – Goldahyttene (13 km)
Etter 3,5 timers kjøring fra Lavangen ankom vi Kilpis. Og siden 75 % av turfølget tilhørte spinnesiden, var det ikke til å unngå at turen ble lagt innom den lokale sjappa for litt harry-handel først. Etter å ha fått lagt ytterligere gram til sekken, startet vi fra bredden av Kilpisjärvi i firetiden på ettermiddagen. Turfølget bestod av to turledere fra Lavangen (Arla og Arnljot) og to deltakere fra Gratangen (Torill og Yvonne). Det var også en påmeldt fra Salangen, som dessverre måtte melde avbud p.g.a. sykdom, så vi var i utgangspunktet ganske så interkommunal.
 
Over Kilpisjärvi var det merket løype med oppkjørte spor helt til Treriksrøysa. I tillegg var været upåklagelig; delvis sol, minus 5 og helt vindstille. Vi ankom Goldahytta på nordsiden av Goldavannet i 7-tia på kvelden, akkurat når det begynte å skjømmes. Her kunne vi la roen senke seg i en hytte vi fikk for oss selv, mens stjernene funklet fra nesten skyfri kveldshimmel.
 
Lørdag 24. mars: Goldahyttene – Gappohyttene (12 km)
Etter en god frokost, startet vi fra Goldahytta i 9-tia på formiddagen, med sola skinnende fra skyfri himmel. Ute var det minus 11, og fortsatt vindstille. Etter en rolig tur over Goldavannet, måtte vi grynne aldri så lite opp gjennom skogen mot Goldahaugen. Derfra og vestover var det å cruise avgårde på fin skaresne. Vi var dog noe svette under sekkene da vi kom fram til hyttene i halvett-tia. Etter inntak av formiddagsmaten, valgte sverdsiden å ta livet med ro innafor hytteveggene, mens spinnesiden hadde seg en liten tur over mot Sverige og dalen nedover mot Pältsa.
 
Utpå ettermiddagen kom et gjenge fra Troms Turlag opp fra Signaldalen. De gikk første etappe av ukesturen, som ender i Abisko neste helg. I tillegg fikk vi besøk av flere turgåere som kom opp Signaldalen. Gappohyttene er tydeligvis en populær og mye besøkt plass, da den ligger i krysset av fire turløyper. Det ble etterhvert fullt på hyttene, slik at noen måtte ligge på sofaen. Utpå kvelden hadde vi iFjellvandrerlaget felles middag; jegergryte àla Arla, og den smakte fortreffelig.
Kveldsrutinene på ei hytte langt til fjells blir ikke de samme som hjemme, så klokken 2130 lørdagskvelden, etter en solid middag, var det å krype ned i soveposen og ta sin velfortjente hvil.
 
Søndag 25. mars: Gappohyttene – Treriksrøysa – Kilpisjärvi (25 km)
Søndag morgen – dog noe tidlig for enkelte, spesielt tatt i betraktning av at klokka også ble stilt en time fram – kunne spinnesiden varte opp med sprøstekt bacon til frokost. Ute var det imidlertid blitt værforandring, med kuling fra vest/nordvest og stedvis lavt skydekke med snedrev. Så tatt i betraktning været, og at vi skulle gå 25 kilometer tilbake til Kilpis, var det med litt bange anelser vi hyrte oss inn i hetter og vindvotter og krøp ut av hytta i 9-tia.
 
Vi hadde imidlertid intet å frykte; vinden fikk vi i ryggen, og den spaknet etterhvert til bris. Sola brøt tidvis igjennom, og føret var upåklagelig. Det resulterte i at vi fikk oss en strålende tur tilbake til Finland, og de 25 kilometrene forsvant som dugg for sola. Fra Goldahaugen valgte vi å følge grensegata nedover mot Treriksrøysa. Der fikk vi prøve kulekjøring, og bortsett fra et par fall, kom vi oss helskinnet fram til røysa. Vi fikk også hilse på et stort antall lokale ryper, men de var ikke så villige til å stille opp til fotografering.
 
På fredag hadde vi lagt igjen litt drikkevarer i bilen, som vi skulle kose oss med når vi kom tilbake på søndag. Men vi hadde glemt å ta i betraktning kuldegradene, slik at det ble en liten stopp på Statiol i Nordkjosbotn for å gjenopprette væskebalansen (og «kaloribalansen..»).
 
Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk tur i et fantastisk terreng. Vi gleder oss til fortsettelsen av «Indre Troms på langs» i regi av Fjellvandrerlaget.
 
Arnljot

Turen var opprinnelig tenkt å gå fra Signaldalen, via Gappohytta til Rostadhytta, men p.g.a. problemer med logistikken, endret vi ruta. I tillegg fikk vi da med oss den nordligste hytta i Troms Turlags hyttenett i Indre Troms; Goldahytta. Så får vi ved neste korsvei «fortsette» fra Signaldalen/Gappo til Rostadalen.

Fredag 23. mars: Kilpisjärvi – Treriksrøysa – Goldahyttene (13 km)
Etter 3,5 timers kjøring fra Lavangen ankom vi Kilpis. Og siden 75 % av turfølget tilhørte spinnesiden, var det ikke til å unngå at turen ble lagt innom den lokale sjappa for litt harry-handel først. Etter å ha fått lagt ytterligere gram til sekken, startet vi fra bredden av Kilpisjärvi i firetiden på ettermiddagen. Turfølget bestod av to turledere fra Lavangen (Arla og Arnljot) og to deltakere fra Gratangen (Torill og Yvonne). Det var også en påmeldt fra Salangen, som dessverre måtte melde avbud p.g.a. sykdom, så vi var i utgangspunktet ganske så interkommunal.

Over Kilpisjärvi var det merket løype med oppkjørte spor helt til Treriksrøysa. I tillegg var været upåklagelig; delvis sol, minus 5 og helt vindstille. Vi ankom Goldahytta på nordsiden av Goldavannet i 7-tia på kvelden, akkurat når det begynte å skjømmes. Her kunne vi la roen senke seg i en hytte vi fikk for oss selv, mens stjernene funklet fra nesten skyfri kveldshimmel.

Lørdag 24. mars: Goldahyttene – Gappohyttene (12 km)
Etter en god frokost, startet vi fra Goldahytta i 9-tia på formiddagen, med sola skinnende fra skyfri himmel. Ute var det minus 11, og fortsatt vindstille. Etter en rolig tur over Goldavannet, måtte vi grynne aldri så lite opp gjennom skogen mot Goldahaugen. Derfra og vestover var det å cruise avgårde på fin skaresne. Vi var dog noe svette under sekkene da vi kom fram til hyttene i halvett-tia. Etter inntak av formiddagsmaten, valgte sverdsiden å ta livet med ro innafor hytteveggene, mens spinnesiden hadde seg en liten tur over mot Sverige og dalen nedover mot Pältsa.

Utpå ettermiddagen kom et gjenge fra Troms Turlag opp fra Signaldalen. De gikk første etappe av ukesturen, som ender i Abisko neste helg. I tillegg fikk vi besøk av flere turgåere som kom opp Signaldalen. Gappohyttene er tydeligvis en populær og mye besøkt plass, da den ligger i krysset av fire turløyper. Det ble etterhvert fullt på hyttene, slik at noen måtte ligge på sofaen. Utpå kvelden hadde vi i Fjellvandrerlaget felles middag; jegergryte àla Arla, og den smakte fortreffelig.
Kveldsrutinene på ei hytte langt til fjells blir ikke de samme som hjemme, så klokken 2130 lørdagskvelden, etter en solid middag, var det å krype ned i soveposen og ta sin velfortjente hvil.

Søndag 25. mars: Gappohyttene – Treriksrøysa – Kilpisjärvi (25 km)
Søndag morgen – dog noe tidlig for enkelte, spesielt tatt i betraktning av at klokka også ble stilt en time fram – kunne spinnesiden varte opp med sprøstekt bacon til frokost. Ute var det imidlertid blitt værforandring, med kuling fra vest/nordvest og stedvis lavt skydekke med snedrev. Så tatt i betraktning været, og at vi skulle gå 25 kilometer tilbake til Kilpis, var det med litt bange anelser vi hyrte oss inn i hetter og vindvotter og krøp ut av hytta i 9-tia.

Vi hadde imidlertid intet å frykte; vinden fikk vi i ryggen, og den spaknet etterhvert til bris. Sola brøt tidvis igjennom, og føret var upåklagelig. Det resulterte i at vi fikk oss en strålende tur tilbake til Finland, og de 25 kilometrene forsvant som dugg for sola. Fra Goldahaugen valgte vi å følge grensegata nedover mot Treriksrøysa. Der fikk vi prøve kulekjøring, og bortsett fra et par fall, kom vi oss helskinnet fram til røysa. Vi fikk også hilse på et stort antall lokale ryper, men de var ikke så villige til å stille opp til fotografering.

På fredag hadde vi lagt igjen litt drikkevarer i bilen, som vi skulle kose oss med når vi kom tilbake på søndag. Men vi hadde glemt å ta i betraktning kuldegradene, slik at det ble en liten stopp på Statiol i Nordkjosbotn for å gjenopprette væskebalansen (og «kaloribalansen..»).

Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk tur i et fantastisk terreng. Vi gleder oss til fortsettelsen av «Indre Troms på langs» i regi av Fjellvandrerlaget.

Arnljot

Dette var den siste av Lavangen Fjellvandrerlags vinterturer før årets sommerturer tar til.
Da vi kom til Lapphaugen tittet solen fram. Vi var 7 stk. som tok turen innover Stormyra og frem til Sukkertoppen, en tur på ca8 km tur/retur.

På turen innover passerte vi flere merkede kulturminner. Det ble flere stopp underveis ved disse, hvor Jentoft fortalte historier knyttet til kulturminnene, men også om områdene omkring.

Ved ankomst Sukkertoppen blåste det litt for mye vind, slik at vi fant oss le på østsiden av myra. Der laget Arnljot en fin sofa
av snø, hvor vi kunne sitte å nyte sola som da varmet. Under rasten ble mange gode historier fortalt rundt bålet.
Alle var vi enige om at det var en fin tur, som det står i skolestilene.Vi hadde varierende feste på skiene ettersom det var skiftende snøforhold.
Dette så ikke ut til å være noen hindring, da vi møtte mange som hadde tatt turen innover Stormyra, en av de siste søndagene i april. Vi returnerte til Lapphaugen og var fremme ved Lapphaugvatnet ca. kl 1530.

Turlederne Lena og Ingrid takker for en trivelig dag i skisporet.